Almare-Stäket – eller bare Stäket som det også kalles, var biskopenes borg og en av de sterkeste og mest omtalte borger i Sverige i middelalderen. Borgen på Stäketholmen i Mälaren, lå på den tiden strategisk til i forhold til vannveien opp til Sigtuna og Uppsala, som var viktige sentra for tidens handel og religiøse liv.
Den ti meter høye ruinhaugen som skjuler restene av middelalderborgen, var allerede på 1100-tallet et befestet anlegg som tilhørte erkebiskopen, men selve borgen er første gang omtalt på slutten av 1300-tallet.
Det pågikk under hele middelalderen en stadig tautrekking mellom kirken og kongen, om hvem som skulle styre over borgen. Lenge tilhørte den kirken, men på 1400-tallet måtte erkebiskopen avstå den. Under Engelbrekts frigjøringskamp i 1434, ble borgen brent for at ikke Engelbrekt skulle få tak i den.
I senmiddelalderen kom den igjen i kirkens eie. Etter en beslutning i riksmøtet i 1518, ble borgen revet ned. Grunnen var at erkebiskop Gustav Trolle på grunn av sin sympatisering med den danske unionskongen ble anklaget for landsforræderi. Dette ble opptakten til Stockholms blodbad i 1520, da erkebiskopen fikk hevn ved hjelp av danskekongen.
Selve ordet «stäk» er beslektet med stokk, og skal sannsynligvis forstås som pålene man slo ned i sjøbunnen for å sperre av en seilingsled.
Kilder: Oppslag på stedet
Stockholms läns museum: http://www.stockholmslansmuseum.se/faktabanken/kulturmiljoer-i-kommunerna/visa/0139030031/