Under den svenske kongen Knut Erikssons regjering, omkring år 1180, ble det bygget et forsvarstårn – en kastal – der Kalmar slott nå ligger. Dette inngikk som et av flere slike forsvarstårn som på denne tiden ble bygget langs Østersjøkysten, som et ledd i et forsvarssystem.
I begynnelsen av 1200 – tallet ble byen Kalmar etablert. I løpet av dette århundret ble den en viktig by med både kloster, mynthus og ringmur. På slutten av 1200 – tallet, under Magnus Ladulås regjering, ble det bygget et borganlegg rundt tårnet, med en ringmur rundt en firkantet borggård som fikk et rundt tårn i hvert hjørne. Ved den vestre muren ble det firkantede Kuretårnet bygget. Det var borgens sterkeste del og inneholdt blant annet hovedinngangen fra borggården, borgstue og en ”lønnetasje”. Flere bygninger kom også til. Borgen ble Sveriges sterkeste og mest moderne befestning.
Det var på dette slottet Kalmarunionen så dagens lys i 1397, på hvilket møte Erik av Pommern, dronning Margrethes søsters dattersønn ble kronet til konge over unionslandene.
Under 1500 – tallet ble det gjort store forandringer med ombygginger og nybygg, og slottet fremstod etter hvert som et renessanseslott. Slottet kom etter hvert ut på 1600 – 1700 – tallet til å tjene som fengsel, magasin og brenneri, og forfalt siden litt etter litt. Fra slutten av 1850 – tallet og gjennom 1900 – tallet har slottet blitt restauret.
Kilde: Heftet ”Kalmar Slott”.