Slottet har sin opprinnelse i et forsvarstårn (kastal) som ble bygget her ved elvemunningen, til beskyttelse av byen som vokste fram. Dette var så langt tilbake som 1100-tallet. Senere kom ringmuren , som sies å ha vært 8 meter høy, med form av en uregelbundet rektangel. Tårnet lå i det nordøstre hjørnet, og var kvadratisk, 12 x 12 meter, av granittblokker nedentil og teglsten oppover. Nederst gikk det en sjakt ned til det nakne berget som tårnet var bygget på. Her befant seg det fangehull som historien forteller, at hertugene Erik og Valdemar i 1318 ble holdt fanget i, av sin bror Birger til de sultet i hjel, det såkalte Nyköpings gästabud.
Det ble bygget en slottsbygning innenfor muren og det var likeså et mindre tårn i det sydøstre hjørnet. Flere murer kom etter hvert også til utenpå den innerste. Borgen ble sannsynligvis bygget av Birger jarl, eller en av hans sønner, kong Valdemar eller kong Magnus Ladulås.
Mange store personligheter har vært her på Nyköpinghshus opp igjennom tidene. Middelalderborgen ble bygget om til et renessanseslott mot slutten av 1500-tallet, men brant ned i 1665 og ødelagt ytterligere et halvt århundre senere. Av de eldste delene av Nyköpingshus, var det i begynnelsen av 1900-tallet mest ruiner. Voller, murer og bygninger fra middelalderen og renessansen har senere blitt forsterket og rekonstruert for å gjenskape historien på vitenskapelig grund.
Kilder: Oppslag på stedet
A. Hahr: Nordiska borgar
http://www.slottsguiden.info/slottdetalj.asp?id=19